Hvordan jeg jobber for å fange alle – men hvorfor ikke alle bilder blir like
Hvordan jeg jobber for å fange alle – men hvorfor ikke alle bilder blir like

Når jeg fotograferer roadracing, er målet mitt alltid klart
Å få minst ett godt bilde av hver deltaker – og aller helst med variasjon i både situasjon, fart og vinkler. Det betyr at jeg jobber strategisk gjennom hele dagen med å dekke ulike partier av banen, bevege meg mellom foto punkter og følge deltakerne så godt det lar seg gjøre.

Foto: Mcfotografen
Hvor en pilot ligger i feltet – om de leder, ligger midt i «gruppa» eller bakerst – har stor betydning for hvilke bilder som faktisk lar seg ta. De som kjører tett med andre, kan lett havne skjult bak en konkurrent i svingen. Og det kan være bare ett sekunds forskjell som avgjør om lyset traff visiret riktig, eller om øynene synes og blikket møter kamera. Eller hvem jeg som fotograf velger å prioritere. Noen ganger er det veldig vanskelig å skille på de ulike pilotene i det brøkdels sekundet jeg har på meg på å velge. Da er det fint om man skiller seg ut fra mengden.
Her fra samme sving fra samme sted men litt ulike bilder
Først når jeg kommer hjem, vet jeg hvilke bilder som «sitter»

Noen ganger klaffer alt: lys, vinkel, uttrykk og dynamikk. Andre ganger gjorde jeg alt riktig, men bildet mangler fortsatt det lille ekstra – fordi situasjonen ikke oppstod der og da. Eller rett og slett, at jeg ikke fikk til det jeg hadde tenkt.




